DET VAR EN GANG ET BEFAL..... Små historier som har skjedd på de forskjellige "moer" opp gjennom årene - på godt og vondt. De aller fleste er imidlertid av en slik karakter at de godt kan gjenfortelles.  ..... OG HER FINNER DU LITT MER OM HVORFOR Historiene er ikke fortalt for å gjøre noen til narr men for å gi et bilde av et Forsvar som tok vare på sitt befal og som var en arbeidsplass hvor mangt kunne skje. De aller fleste historiene er om personligheter som gikk inn for sine oppgaver med stor entusia- sme, og som huskes den dag i dag. Kallenavn som Duraglitt, Skreddern, Jerngustav og TV vekker sikkert minner hos mange. Men husk også at historiene stammer fra en tid hvor rutiner og annet ikke var slik som idag. Teknologien var jo også ikke på langt nær slik som i dag. Historiene er ment å  vise at selv om midlene var små så var det stor oppfinnsomhet og ikke langt mellom smilene. Selv om en nyutnevnt generalmajor en gang uttalte til fotografen i kjeller'n på Huseby, da fotografen ba generalen smile. "Generaler smiler ikke!" Majoren som sto bak et skjermbrett og tok kopier våget ikke å titte over for å se hvem det var, men det skjedde i mars 1987.

HVA SOM HØRES OG HVA SOM MENES

I DANMARK OGSÅ

BØNN I FELT

SMÅDYR

RIVING AV HUS

LIVREDDING

UNDERVISNING

STØVELPUSS FOR VIDEREKOMMENDE

OPPSTILLING

GLOBOID - FORSVARETS VIDUNDERMIDDEL PÅ 50 OG 60-TALLET En av legene ved en av infanteriets øvingsavdelinger var viden kjent for sin "medisinske behandling" som i 95% av tilfellene besto i å ordinere 3 Globoid som han mer en villig delte ut til rekruttene. En av de - 92 K - gikk til legen med et særdeles dårlig kne, og fikk 1 globoid. 92 K hadde imidlertid "mot" nok til å opponere mot denne parodiske behandling og spurte engleblidt om han ikke kunne få et plaster også. - Til hva ?? - Til å feste pillen på kneet med!

HVA SOM HØRES OG HVA SOM MENES Sersjant S i Luftforsvaret var - som daghavende - på inspeksjon på rommene for å se til at det var ro og orden og at lysene var slukket. Ved nest siste rom så åpnet han døren med et brak og stiger inn i et rom hvor alt var mørkt og ikke lyd høres. Døren som var av typen med automatisk dørlukker glir igjen bak ham. Fra en av sengene kommer følgende, i en forholdsvis brysk tone: - Kan du se å ha deg ut! - HVEM SA DET DER " brøler sersjanten. Makan til uforskammethet skulle han tydeligvis ha seg frabedt. Fra samme seng kommer det rolig: - Jeg spurte bare om du kunne se å komme ut - da det jo her er ganske mørkt!

I DANMARK OGSÅ I Roskilde kaserne ble det - som et prøveprosjekt - installert et utendørs, automatskyllende fellestoalett. Det ble snakket mye om pris og økonomi og om man egentlig hadde råd til slike toalett ved resten av de danske kaserner. Ikke mange dager etter "innvielsen" sto følgende å lese med kulepennskrift over toalettrullen: "I DISSE FOR MILITÆRE SÅ FATTIGE TIDER MÅ MAN BRUGE PAPIRET PÅ BEGGE SIDER!" Dagen etter var det tilføyd - med blyant: "JA MIN SANDTEN OGSÅ PÅ KANTEN!"

BØNN I FELT Noen ganger får man svar som absolutt hører til i de kvikke replikkers hjemland. Løytnant R - NK i Kp A /Bn2 - er på inspeksjon til de  forskjellige tropper og lag i kompaniet under en større repetisjonsøvelse i Tamokdalen i Nord-Norge. Han kommer frem til en lagfører og laget som ligger i stilling på en liten høyde. Spørsmål stilles: - Hva vil du nå gjøre hvis du ser tre fiendtlige stridsvogner som kommer mot deg, på begge sider er det større minefelt og bak deg begynner bombekastergranatene å slå ned ? Lagføreren ser et øyeblikk en smule fortvilet ut før han med alvorlig mine ser på løytnanten og sier: - Jeg tror nok det beste ville vært å samle mannskapene til en bønn - løytnant!

SMÅDYR Daværende fenrik H P på Sannan var en offiser som var både kvikk og kjapp i replikkene selv om han muligens enkelte ganger gikk litt for langt i sin gjøren og laden etter å få ting eksakt slik som han tenkte. Han var sent på 50-tallet kompaniassistent med eget kontor. Plutselig banket det på døren, hardt, to ganger. Dåren åpner seg og en av de nyss ankomne rekrutter stiger inn på kontoret, slår hæla sammen, inntar grunnstilling og sier høyt og klart: - Fenrik, 67 Muus melder seg! - Javel, slipp dem inn da men bare en av gangen! kom det tørt fra H P.

RIVING AV HUS Oblt K ved Bn3 i BrigN var en offiser hvor alt skulle gå svært fort - så også noen ganger med de ordre han ga. De skriftlige var greie nok, men når det kom til de muntlige !!! Dette var på 60-tallet og det var et lite hus som skulle rives for å få plass til noe mer moderne og hensiktsmessig. Han hadde, en mandags formiddag, tatt tak i et par soldater som kom gående over oppstillingsplassen og forklart dem at et lite hus skulle rives - og de var akkurat nå så heldige at de frivillig hadde meldt seg til akkurat dette. Han fortalte hvor de skulle frakte materialene etter hvert som de rev huset. På forespørsel om hvilket hus og hvor det lå pekte oblt'en på et hus som sto i nede ved et hjørne av oppstillingsplassen. Så forsvant han. Nå hendte det seg slik at oblt'en dro i møte hos brigstaben og ble borte resten av uka. På mandag ser han til sin store forskrekkelse at soldatene hadde revet feil hus. Noe alterert får han tak i soldatene og spør hva i h... h...... de har holdt på med da de jo hadde revet feil hus. Soldatene forsvarte seg så godt de kunne og sier at det var jo det huset oblt'en hadde pekt ut. Oblt'en skjønner jo nå at han i farta, dårlig tid som han alltid hadde, ikke hadde pekt på riktig hus. Det huset som skulle rives var mindre og sto rett bak det som nå var revet. - Så dere ikke at jeg pekte med krum finger. Det betyr bak! Så tok han helomvending og forsvant i full fart.

LIVREDDING Kapt J var såkalt infanteriinstruktør ved HSSØ på Lahaugmoen, men det hendte rett som det var at han måtte ta noen sanitetstimer av det enklere slaget. Kunstig åndedrett var en type leksjon som han ofte påtok seg å undervise rekrutter i. Og som vi alle vet, rekrutter er det mange typer av og interessene er også mange - og de er nesten uten unntak ikke militære. En av rekruttene i en tropp levde og åndet for sportsfiske. Ja det grenset nesten til det utrolige hvordan sportsfiske opptok karen. Etter en slik time med kunstig åndedrett spurte J rekrutten om hva han først ville gjøre om han kom i den situasjonen at han hadde fått trukket en av sine medmenige opp av vannet? - Måler lengden og er'n for liten så slenger jeg'n vel uti igjen, svarte rekrutten som jo hadde sin tanker i helt andre steder.

UNDERVISNING Kapt L ved IØ1 på Sessvollmoen var vel en av våre mer "beryktede" offiserer - og historiene om han er mange. Jeg var  imidlertid så heldig at jeg i en 5 års periode hadde særdeles mye med han å gjøre og opparbeidet et svært godt forhold til kapt L. Det var bl a stor undring blant befalet på Sessvollmoen da jeg fikk låne kapteinens private nøkler til UV-rom, LMS og skytebaner i en helg. Jeg kom såpass på god fot med L at jeg etter en tid fikk bekreftet - eventuelt avkreftet - noen av historiene som går om L. Og når sant skal sies så er det nok noen av historiene som ikke er helt edruelige. Men han hadde også sine små særegenheter - noe alle var klar over. Ny IØ-sjef fikk, ikke mange ukene etter fremmøtet på nytt arbeidssted, besøk av FDI-sjefen - som også var ny og tilbeordret fra 1 august. Han ville naturlig nok gjerne kikke seg litt rundt. Et besøk i et av UV-rommene hvor kaptein L hadde undervisning inngikk i denne planen. FDI-sjefens - og IØ-sjefens forbauselse var stor da samtlige soldater rakk opp hånden for å svare på kapteinens spørsmål. Og han fikk alltid riktig svar. Etter å ha sett på dette en 20 - 30 minutter forlot sjefene UV-rommet - svært forundret over soldatenes særdeles gode kunnskaper. Det gikk relativt kort tid etter denne seansen før IØ-sjefen kalte kapt L inn på kontor. På forespørsel om elevenes eminente kunnskaper trakk L på smilebåndet og sa: - Jooo, kapt L trakk på det - du ser - jeg sier helt i starten, før vi går inn i UV-rommet, at får vi besøk så skal de som vet svaret rekke opp høyre hånd og de som ikke vet svaret rekke opp venstre hånd!!!!!

STØVELPUSS FOR VIDEREKOMMENDE Kapt R - en av de mer korrekte og formelle kapteiner i Forsvaret var i en periode ved BSIS på Heistadmoen. "Spitshine" på støvlene var en av hans mange kjepphester. Av andre ting var R også en stor tilhenger av utmarsjer, og befalselever fra den tiden vet nok det meste om hvordan det skal foregå. Uansett vær så skulle det være utmarsj. Og han la ikke akkurat turen på de letteste veiene - utmark og lignende var kjekt å gå i. Etter lunsj på disse utmarsjene forlangte han - helt i tråd med hans egen innstilling - støvlene skulle være som nypolerte. Vi vet vel alle hvordan det er å pusse en støvel som har vært, og er, både våte og møkket etter en 2 - 3 timers marsj utenfor vei. Det er omtrent plent umulig å få de skikkelig blanke - og i hvert fall ikke som R ville ha de. Elevene var alltid meget storøyde når kapteinen stilte etter lunsj med de blankeste støvler som tenkes kunne. Dette gikk i noen år helt til en av elevene stakk vekk fra de andre for å slå lens - og der tilfeldigvis - ser han, sittende på en stein borte under en  granlegg kapt R. Ut av ryggsekken kommer et par "spitshine"-støvler og ned i sekken åker møkkastøvla. Kapt R så imidlertid eleven og fikk vinket ham bort til seg. Hva som ble avtalt dem i mellom om støvelpuss vil R ikke si noe om, men støveleksersisen fortsatte helt til han sluttet som instruktør ved BSIS.

OPPSTILLING Kapt S hadde nettopp overtatt som sjef for et HV-område i Stor-Oslo HV-distrikt 02. På første oppstilling i Grønvad repleir på Heistadmoen regnet det som om himmelen var åpen. Men oppstilling skulle det være - uansett værtype - og som vanlig stod staben helt ute på venstre fløy. Da han skuet ut over sine nye undersåtter ser han til sin store forundring en stor sort hvelving nede i "stabsrekka". Hæla sammen og marsj i retning hvelvingen. Da han kom frem ser han utrolig nok at en av sambands- korporalene - A L - står oppstilt med paraply - og det er da kapteinens spørsmål dessverre blir noe feil: "Hvorfor i alle dager stiller du med sort paraply på oppstilling?" Og svaret fra korpo- ralen var klart og konsist: "Kaptein, de hadde ikke olivengrønn i butikken!" Kaptein S gjorde det eneste rette, sa takk og marsjerte tilbake til sin plass. Nå hører det med til historien at denne sambandskorporalen var meget dyktig og gjorde seg også bemerket i andre sammenhenger som det vil fremgå av andre historier.

Du er jaggu for farlig for dine omgivelser skrek fenriken til en av rekruttene etter en særdeles dårlig økt på skytebanen. Jamen sa rekrutten, det er vel det som er meningen!

En eldre dame kom til hoved- porten på Rygge flystasjon og ville snakke med sjefen - og det fikk hun! Hun fortalte alvorlig at hun bodde like i nærheten og at hun ble noe aldeles skrekkelig forstyrret av flyene og de smellen hun hørte daglig. - Ja, De forstår frue at det smellet De hører - det er når flyene flyr gjennom lydmuren. - Jo - jeg  forstår jo det. Men kan dere ikke benytte det samme hullet dere brukte når dere fløy i gjennom den muren første gangen da?

Lille Ole hadde fått leketøys- gevær, en liten tanks og en plastikkhjelm til sin fødselsdag. Noe som var svært populært og han marsjerte og ekserserte hele dagen. Plutselig måtte han på toalettet for å tisse under denne eksersisen. Da han kom ut fra toalettet gikk han ut på kjøkkenet til sin mor og spurt om ikke hun kunne kneppe smekken hans.  - Hvordan i all verden skal du kunne bli soldat hvis du ikke kan kneppe buksesmekken selv? ville moren svært gjerne vite. - Pøh! Det finnes vel lotter vel

En eldre stram kaptein fra Infanteriet er ute på restaurant hvor han også danser en meget tett tango med en av det motsatte kjønn. Under dansen spør damen plutselig om hva han arbeider med til daglig, hvorpå han stolt svarer at han var kaptein i Infanteriet. - Å gid altså. Det burde jeg egentlig ha tenkt meg for nå har jeg kjent bajonetten deres under hele dansen.

Som vi alle vet så var pass- formen og snitt på Forsvarets effekter ikke alltid det beste. Særlig etter krigen hvor det jo var knapt med alt. En troppssjef inspiserer antrekket hos rekrut- tene på dag 2 av rekruttskolen. Og han spurte enkelte om de hadde noe å klage på. Dette gjorde han helt til traff en soldat omtrent midt i troppen. - Nå hvordan passer buksene ? - Helt utmerket ! - Og jakken ? - Glimrende ! - Og lua ? - Meget bra ! Troppssjefen ser noe forbauset ut, rister bedrøvet på hodet og sier i det han går videre: - Du må være vanskapt du !

En menig, som ikke alltid var like rask i oppfattelsen, glemte som regel hvordan han skulle henvende seg til befalet. På morgenoppstilling dagen etter en særdeles krevende utmarsj gikk han bort til troppsbefalet, slo hæla sammen og sa: - Kan jeg få lov å gå til legen med et gnagsår i dag? - Hvem vil gå til legen? spurte troppsbefalet - her skulle det - være korrekt: - 19263490/63 S, hvis du trur mer på det du hører enn det du ser!

- Hva driver du med i militære da? - Jeg tørker støv av bomber på lageret! - Det må da være jævlig farlig tenk om de eksploderte! - Driter vel jeg i. Det 'ekke mine bomber!

I en selskapsleik skulle en av de tilstedeværende damer svare på spørsmålet "Hvilket menneske i verden ville du helst være?" Uten å betenke seg svarte hun: - Løytnant Jansen på KNM Narvik! Da de andre så en smule des- orientert ut, la hun til: - Han deler lugar med min mann!

Sersjanten til en menig: - Hva gjør du i det sivile? - Jeg er frisør. - Bra. Da kan du klippe plenen.

Første dag på rekruttskolen, effekter mottatt og inspeksjon på gang. Entusiasmen og interessen hos enkelte var heller laber og en av soldatene  i den absolutte labreste klasse utbryter, i det han kontrollerer sin nye permuniform: - Sersjant, det mangler et knapphøl her! Sersjanten var allerede passe irritert over utvist interesse og utbryter: - Så gå på depotet å få et da!