Posted inKroppen din

Behandling av traumer

Behandling av traumer

Traume er et begrep som brukes som en beskrivelse av en alvorlig hendelse eller situasjon som virker svært belastende på personen som opplever det. Ordet traume kommer fra Hellas, og kan oversettes til enten sår eller skade.

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg er en metode som brukes for å forhindre at personer som har opplevd traumer, ikke blir utsatt for faktorer som kan forverre problemet. Denne typen omsorgssystem skal ha nødvendig med kunnskap og kompetanse for å kunne tilby kvalitetsarbeid til traumatiserte individer.

Forståelse og empati er to svært sentrale begrep innenfor traumebevisst omsorg og tjenesten er til for å møte brukere med respekt og forståelse, slik at man på best mulig måte kan møte deres behov.

Personer som har opplevd alvorlige traumer vil i høy grad ha godt av å forstå sammenhengen i sitt eget liv, samt sammenhengen som fortiden har med nåtiden og fremtiden.

Traumebehandling

Det finnes et bredt spekter av ulike behandlingsmetoder innenfor traumebehandling og det er mange fellestrekk ved de ulike metodene. To sentrale behandlingsmetoder som man gjerne skiller mellom, er traumefokuserte metoder og ikke-traumefokuserte metoder.

Ved bruk av traumefokusert metode fokuserer man direkte på den hendelsen som forårsaket traumet. Ved bruk av metoder som er ikke-traumefokuserende ligger fokuset heller på behandling av symptomer uten å legge særlig vekt på traumesituasjonen i seg selv, altså en indirekte behandlingsform.

Traumeforståelse

For å kunne utrede god og effektiv traumebehandling, er det viktig at fagfolkene innenfor dette feltet har god kunnskap og forutsetninger for å behandle denne gruppen med sårbare mennesker.

Viktigheten av gode og nære relasjoner

Vi mennesker har en underliggende og innebygd overlevelsesevne til å tilpasse oss våre omgivelser. De miljøene vi befinner oss i, spiller en svært viktig rolle for å tilfredsstille våre menneskelige behov. Våre nærmeste miljøer spiller også en sentral rolle for videre utvikling gjennom hele livet vårt.

Nære relasjoner slik som omsorgspersoner, har også stor påvirkning når vi er små. Behovene våren vil naturligvis endre seg etter hvert som vi vokser og blir eldre, men uavhengig av dette vil gode og nære relasjoner som man kan støtte seg på i vanskelige situasjoner, ha en positiv innvirkning på vår videre utvikling.

Støttende omsorgspersoner er også viktige for utviklingen av egen identitet, både sosial og kulturell, så vell som helsen vår og livskvaliteten generelt. Nære relasjoner blir ofte forstyrret etter hvert som man blir eldre, enten om det er en midlertidig eller permanent forstyrrelse. På samme måte kan det oppstå alvorlige hendelser som skaper en forstyrrelse i individets miljø eller omgivelser.

Hvis hendelsen er av svært alvorlig karakter, kan dette overta menneskets evne til selvbeskyttelse, tilpassing og mestring. Det er når dette skjer at et traume kan oppstå.

Hva definerer en alvorlig situasjon?

Hva som definerer en alvorlig situasjon som senere kan utvikle seg til et traume, vil avhenge av mange ulike faktorer. Blant annet vil individuelle og genetiske faktorer spille en sentral rolle.

Andre ting slik som tidligere erfaringer, temperament, relasjoner, relasjonskvalitet og andre individuelle egenskaper er faktorer som kan ha betydning for opplevelsen av ulike situasjoner.

Resiliens – evnen til å hente seg inn

Resiliens er et psykologisk begrep som kan oversettes til «motstandsdyktighet» eller «evnen til å hente seg inn». Innenfor resiliens-begrepet kommer også evnen vår til å håndtere stress og store belastninger. Store belastninger og erfaringer vil bidra til å bygge opp vår motstandsdyktighet og kan også bidra til en resilient utvikling.

Individer med høy grad av resiliens, er bedre rustet til å møte og håndtere utfordringer sammenlignet med individer med lav grad av resiliens. Resiliens har også vist seg å virke forebyggende mot utviklingen av eventuelle traumer.

Hvordan forebygge mot traumer

Traumeforebyggende arbeid kan utføres både i forkant og i etterkant av belastende situasjoner, dette gjelder for mennesker i alle aldre, både barn, voksne og eldre.

Ved å jobbe med forebyggende arbeid kan dette minimere risikoen for både å bli utsatt for traumatiserende hendelser, samt minimere risikoen for utvikling av senere traumer etter hendelsen har tatt sted. Boken Traumer, frykt og kjærlighet gir en god forklaring på hva traumer er og hvordan traumer oppstår.

Dersom forebyggingen starter etter den traumatiske hendelsen har skjedd, vil arbeidet være preget av Empowerment, samt hjelpe individet til videre selvutvikling. For å drive med forebyggende arbeid mot traumer, bør det foreligge god fagkunnskap innenfor psykososiale og kulturelle faktorer.

I tillegg kan man med fordel ta i bruk pasientens tidligere erfaringer og egne mestringsstrategier for å hjelpe oss med å se personen i situasjonen. «Personen i situasjonen» er et velkjent begrep innenfor sosialpsykologien, og det handler i korte trekk om å se hele mennesket i sin helhet, ikke kun den mentale lidelsen eller vanskene som personen sliter med.

Påvirker mer enn bare individet selv

Traumer kan ha stor påvirkning på individet som selv opplever det, men i tillegg kan det også påvirke de miljøene som finnes rundt, slik som familie, nære relasjoner, kollegaer osv. Ved å drive med forebyggende arbeid innenfor traumer og traumebehandling, kan man dermed se på denne typen arbeid som svært positivt for samfunnet og samfunnsutviklingen.

Empowerment

Empowerment blir også ofte oversatt til «bestrykning», og dette er et sentralt begrep når man snakker om blant annet resiliens og motstandsdyktighet. Empowerment kan føre til økt mestringsfølelse og selvfølelse for individer.

De to sistnevnte begrepene, mestringsfølelse og selvfølelse, er to av de mest sentrale faktorene som kan bidra til en resilient utvikling. Begrepet kan beskrives som en prosess der individet får en økt makt over seg selv og dermed oppnår økt kontroll over sin egen livssituasjon. For å lykkes med denne prosessen er det viktig for individet å se sin egen kompetanse, samt oppdage sine egne ressurser.

Ved å fokusere mer på salutogenese framfor patogenese, bidrar dette til en positiv utvikling for personen det gjelder. Salutogenese er et begrep innenfor psykologien som beskriver total helse. På samme måte kan man beskrive det andre begrepet, patogenese, som total uhelse.

Målet er å å skifte fokuset bort fra eventuelle problemer og begrensninger, over til faktorer som kan bidra til mestringsfølelse og kompetanseheving. Empowerment handler altså om prosessen fra å bevege seg fra en uønsket situasjon over til en ønsket og forbedret situasjon. I arbeidet med traumebehandling og forebyggende arbeid, kan man bruke pasienten selv som verktøy for å oppnå økt makt over eget tankemønster.