Del 1 - Alminnelige bestemmelser

Generelt
BFL 170-4: "Uniformsreglement for Luftforsvaret" dekker forhold som gjelder bruk av uniform i Luftforsvaret, med unntak av uniformsbruk og -antrekk under feltøvelser og spesiell(e) utdanning/forhold.

Plikt til å bære uniform
Alt militært personell skal nytte uniform i den daglige tjenesten og ved vakt- og inspeksjonsoppdrag.

Sivile klær kan nyttes når spesielle forhold tilsier det. Dispensasjon fra plikten til å bære uniform kan gis av Forsvarets overkommando/ Luftforsvarsstaben (FO/LST) når det gjelder avdeling og av lokal sjef når det gjelder enkeltperson.

Respekt for uniformen
Luftforsvarets uniform er en del av Forsvarets ansikt utad. Dette forplikter både når det gjelder uniformens utseende og bærerens personlige holdning og oppførsel, i tjeneste og på fritid. Den som bærer uniform skal, når det gjelder antrekk og person, være korrekt og velstelt i enhver henseende.

Det er ikke tillatt å overlate uniformsartikler, distinksjoner, merker o l til personell som ikke har anledning til å nytte slike effekter i h t dette reglement.

Reglementert antrekk
Antrekket skal være i samsvar med bestemmelsene i dette uniforms- reglement. Benyttede uniformsartikler skal være i samsvar med approberte modeller og fastsatte beskrivelser.

I de tilfeller der uniformsartiklene er ulike mellom kjønnene, skal normalt nyttes den artikkel som er approbert for vedkommende kjønn. Ved vakttjeneste eller annen regulert tjeneste, der hensynet til likhet spiller en vesentlig rolle, kan dette fravikes.

I den enkelte antrekksbeskrivelse vil effekter som har samme betegnelse men er forskjellig for kjønnene være merket med (K) eller (M).

Uniformen skal tilpasses bruker. Lommer skal ikke overlesses og innhold skal ikke stikke ut av lommen.

Det er ikke tillatt å nytte uniformsartikler til sivilt antrekk eller sivil bruk. Unntatt er artikler som er beregnet på kombinert bruk.

Fornyelse av uniformsartikler skal foretas når de er merkbart slitt, eller de ikke lenger passer i størrelse.

10.

Sivile effekter
Sivile bekledningsgjenstander skal ikke nyttes sammen med uniformsartikler. Unntak herfra er artikler/effekter av modell som er approbert til både uniform og sivilt bruk. Sivile effekter/klesplagg kan imidlertid nyttes om de skjules helt av uniformen.

11.

Motorsykkelhjelm eller sykkelhjelm av godkjent sivil type kan nyttes til uniform ved bruk av slike fremkomstmidler.

12.

Paraply, ensfarget sort kan nyttes til uniform når personellet ikke går i avdeling.

13.

Solbriller i diskret utførelse og farge kan nyttes til uniform når personellet ikke går i avdeling.

14.

På nasjonale festdager, ved nasjonale innsamlinger (for Røde Kors, Redningsselskapet m fl) kan militært personell bære det merke som selges vedkommende dag, men kun på selve dagen. Slike merker skal bæres på venstre lommeklaff eller tilsvarende.

15.

Forsøksmodeller
Uniformsartikler som nyttes i utprøvingssammenheng skal kun bæres av personell som er gitt særskilt tillatelse til det. Tillatelsen skal angi artikkel, avdeling utprøvingen gjelder for, og for hvor lang tid. Bruk av artikler ut over prøveperioden er IKKE tillatt.

16.

Ensartet antrekk
Daglig uniformsantrekk fastsettes av avdelingens sjef og etter tjenestens art. Ved spesielle anledninger hvor befal deltar samlet i møte, konferanser eller lignende bør antrekket være ensartet. Den som beordrer, fører kommando, eller eldste befal bestemmer eller innhenter opplysninger om antrekket.

17.

Avdelinger skal være ensartet antrukket. Avdelingens befal skal normalt nytte samme antrekk som avdelingen.

18.

Personell som anskaffer tillatt komplett antrekk eller enkeltartikler utenom uniformsplikten (eks jakke, skinn etc), kan pålegges å bruke slike artikler.

19.

Ved avdelinger eller enheter hvor tjenesten reguleres i form av dagsedler, program e l er det ikke gitt den enkelte anledning til selv å vurdere bruk av antrekk opp mot hva som er behagelig eller ikke behagelig antrekk.

20.

Lettelser og endringer i antrekk
Den som fører kommando over avdeling, kan tillate lettelser/endringer i antrekket når forholdene gjøre dette påkrevet.

21.

Perioden fra og med 1 mai til og med 30 september regnes militært som sommertid i Norge. Dette betyr at det kan gjøres enkelte endinger til antrekk hvor dette bl a omfatter oppbretting av skjorte-/jakkeermer.

Ved utenlandstjeneste fastsettes tidspunktet for bruk av antrekk nevnt over av eldste norske offiser.

22.

Skjorte, lys blå, lang arm m/nedbrettede ermer. Skal alltid nyttes i kombinasjon med slips. Nyttes ikke som ytterste plagg ute, men kan nyttes innendørs som del av Kontorantrekk 1, samt ved lettelser i antrekk.

23.

Skjorte, lys blå, lang arm m/oppbrettede ermer. Brettes opp med 5 cm brett overfor albuen slik at senter på bretten er senter på overarmen. Kan nyttes med eller uten slips.

Nyttes ikke slips skal øverste knapp alltid være åpen. I tiden 1 mai - 30 september kan skjorten nyttes som ytterste plagg ute. Skjorten kan nyttes med oppbrettede armer inne hele året som del av Kontorantrekk 1.

24.

Skjorte, lys blå, kort arm. Kan nyttes med eller uten slips. Nyttes ikke slips skal øverste knapp være åpen. I tiden 1 mai - 30 september kan skjorten nyttes som ytterste plagg ute.

25.

Jakke, felt II (M/98). I tiden 1 mai - 30 september Brettes med 5 cm brett overfor albuen slik at senter på bretten er senter på overarmen.

26.

Avdelingssjef skal fastsette endringer i antrekk og bruk av spesielle verneeffekter for enkeltpersoner og grupper av personell med utgangspunkt i vernebestemmelsene som gjelder for det enkelte tjenestested eller den enkelte stilling.

27.

Tjeneste utenfor Luftforsvaret
Yrkesbefal tilhørende Luftforsvaret og som tjenestegjør i Hæren/Sjøforsvaret skal, som hovedregel, bære Luftforsvarets uniform.
Vernepliktig befal på kontrakt i Hæren/Sjøforsvaret kan nytte uniform tilhørende den forsvarsgren de tjenestegjør ved.

28.

Yrkesbefal, vernepliktig og utskrevet befal fra Luftforsvaret i tjeneste i Heimevernet
Yrkesbefal, vernepliktig og utskrevet befal som mobdisponeres i Heimevernets krigsorganisasjon bærer antrekk som beskrevet i TJ 20-12-3: "Uniformsreglement for Heimevernet", så lenge han/hun tjenestegjør i mobstilling i Heimevernet.

29.

Yrkes-, vernepliktig og utskrevet befal, tjenestegjørende i Heimevernets fredsorganisasjon, bærer Luftforsvartes uniform i h t BFL 170-4, med Heimevernets etatsmerke på venstre arm som beskrevet i TJ 20-12-3.

30.

Yrkes-, vernepliktig og utskrevet befal som er beskikket med HV-grad i mobstilling bærer Heimevernets merker til uniformer som beskrevet i TJ 20-12-3. HVs uniformer tildeles fra HV-distriktet.

31.

Yrkes-, vernepliktig og utskrevet befal beskikket i egen forsvarsgren/ eget våpen og som mobdisponeres i Heimevernet kan bære Luftforsvarets Tjenesteantrekk 2 med merke som for den del av HV han/hun er mobdisponert ved.

32.

Bæring av uniform i utlandet
Under beordret tjeneste/skole/kurs i utlandet skal uniform bæres om ikke annet er bestemt. Bruken av uniform skal normalt innskrenkes til selve tjenestestedet, skolen eller kurset. Ved reiser til/fra skal det normalt nyttes sivilt antrekk om ikke annet er bestemt.

33.

Under annet utenlandsopphold kan uniform kun nyttes etter innhentet tillatelse. Slike søknader sendes tjenestevei i god tid før besøkets start.

34.

Det vises forøvrig til Permisjonsdirektivet.

35.

Adgang til å bære uniform for ikke tjenestegjørende befal
Alt ikke tjenestegjørende befal, inkludert pensjonert befal, har rett til å nytte uniform ved anledninger av militær eller sivil art der bruk av uniform er naturlig og passende.

36.

Ikke tjenestegjørende befal kan nytte det antrekk som var reglementert ved fratreden.

37.

Tillatelse til å bære uniform kan av GIL trekkes tilbake hvis personellet har gjort seg skyldig i uverdige forhold under opptreden i uniform eller ved grovt brudd på uniformsbestemmelsene forøvrig.

38.

Befal engasjert på pensjonistvilkår i Luftforsvaret skal normalt ikke nytte uniform i den daglige tjenesten. Avdelingssjef kan gi tillatelse til å nytte uniform når dette er nødvendig eller passende for de oppgaver befalet er gitt.

39.

Bruk av uniform/uniformsartikler ved moteoppvisninger, skuespill, filmopptak o l
Det skal vises varsomhet med å tillate bruk av norske militære befal og menige i uniform som statister o l. Heller ikke bør militært materiell, effekter eller annet utstyr lånes ut til slikt formål. Hvis helt spesielle forhold skulle tilsi slik medvirkning eller utlån, skal saken forelegges Forsvarsdepartementet (ref TfF klasse 7).

40.

Bruk av uniform i f m politiske demonstrasjoner/aktiviteter
Befal og menige kan delta i lovlige politiske demonstrasjoner når disse ikke er rettet mot Forsvaret. Ved slik deltakelse skal det nyttes sivilt antrekk. Med politiske demonstrasjoner menes i denne sammenheng også offentlig utdeling av politiske skrifter, løpesedler, flygeblader etc.

41.

Befal og menige skal i alle sammenhenger hvor de deltar som representant for politiske partier opptre i sivilt.

42.

Bruk av uniform ved straffeforfølgning
Militært personell som er under forfølgning for overtredelse av sivil straffelov skal nytte sivilt antrekk ved fremstilling/fremmøte i retten. Ved paroler og fremstillinger sammen med andre fanger, eller i lignende situasjoner, skal sivilt tøy nyttes.

43.

Bruk av uniform ved graviditet
Under graviditet nyttes uniformer som beskrevet i del 4 - Andre antrekk. Sivilt antrekk kan nyttes i stedet for uniform når forholdene tilsier det. Tillatelse til sivilt antrekk gis av avdelingssjef.

44.

Hodeplagg
Hodeplagg bæres utendørs om ikke lettelser i antrekket er beordret. Væpnet vakt skal alltid bære hodeplagg innendørs. Beordret sjåfør på tjenestebil skal alltid ha lue på.

45.

Hodeplagg skal normalt tas av når man kommer innendørs. Hodeplagg skal alltid tas av på steder der det spises eller forrettes kirkelige handlinger.

46.

Når lue, tjeneste og lue, galla, mørk blå (og eventuelt hansker) medbringes innendørs skal luen bæres under venstre arm og hanskene i venstre hånd. Luen bæres med pullen ut og skyggen frem. Hanskene bæres sammenbrettet med fingrene pekende fremover.

47.

Beret kan rulles sammen og festes under venstre skulderklaff med merket frem.

48.

Sivilt antrekk under førstegangstjenesten
Personell som avtjener førstegangstjenesten har anledning til å nytte sivilt antrekk i fritiden og ved permisjon (jf Permisjonsdirektivet).

Avdelingssjef kan når tjenesten/situasjonen gjør det nødvendig, begrense adgangen til å nytte sivilt antrekk under permisjon og på fritiden.

49.

Hår, skjegg, smykker o l
Hår og skjegg skal være velpleiet og holdes innenfor moderate former. Den frisyre som nyttes skal ikke hindre korrekt bæring av hodeplagg, eller andre effekter som hjelm og vernemaske.

Langt hår skal enten settes opp eller samles i hestehale/flette ved hjelp av strikk eller nøytralt hårbånd.

50.

Halssmykker skal bæres skjult. Pynt festet til kroppen må ikke bæres synlig. Ørepynt med liten diameter, som slutter tett til øret, kan nyttes.

51.

Ved bruk av kosmetikk skal det vises diskresjon.

52.

Det enkelte befal oppfordres til å informere om den enkeltes egensikkerhet i forhold til langt hår, skjegg og annet som kan være en risiko i utøvelse av tjenesten.

53.

Refleksbrikke/refleksbånd
Alt personell skal bruke refleksbånd ved ferdsel på trafikkert vei. Refleksbåndet skal være festet godt synlig på en del av kroppen som normalt vender mot veiens midte.

54.

Sørgebånd
Ved dødsfall i kongefamilien skal alt befal bære et sort sørgebånd i kreppflor, 80 mm bredt, om venstre overarm, midt mellom albuen og skulderen. Sørgebåndet bæres kun til tjenesteantrekk

Sørgebåndet bæres i den tid H M Kongen bestemmer, jf UD 1-1-3: “Honnørreglement for Hæren”, punkt 120.

Personell kan bære sørgebånd til tjenesteantrekk ved dødsfall i nærmeste familie.

55.

Forslag om nye antrekk, merker e l
Forslag om nye antrekk, merker eller lignende skal fremsendes tjenestevei til Forsvarets overkommando/Luftforsvarsstaben.

56.

Uniformsantrekk i Luftforsvaret
I Luftforsvaret nyttes de antrekk som er listet i punkt 56.
I antrekksbetegnelsene er nyttet følgende forkortelser:

FN	=	Forente Nasjoner og annen utenlandstjeneste
LKSK	=	Luftkrigsskolen
MP	=	Militærpolitiet.

57.

Antrekksbetegnelser

58.

Uniformsplikten
Yrkesbefal har plikt til å holde seg med uniform mot en månedlig sats for ivaretakelse av denne. Ordningen omfatter også elever ved krigsskolen som er pliktige til å holde seg med uniform i h t gjeldende uniformsregulativ. Effekter som ikke omfattes av uniformsplikten skal utleveres fra avdelingen etter behov. Effekter som omfattes av uniformsplikten, utleveres ikke til uniformspliktig befal om ikke regulativet hjemler et større antall.

59.

Vernepliktig og utskrevet befal har ikke uniformsplikt. Ved fremmøte til tjeneste skal de få utlevert uniformer m m etter behov.

60.

Kvinner
Alt kvinnelig personell, inklusive elever ved militære skoler, som ikke tilkommer uniformsgodtgjørelse, får egen godtgjørelse for å holde seg med eget undertøy og strømper.

61.

Feltprester som holder seg med embetsdrakt tilkommer tilskudd til fornying av drakten.

62.

Gradmerker, knapper, luemerker, luesnorer, skulderhylser/-klaffer, vinger og bransjemerker kjøpes etter behov av den enkelte som har uniformsplikt.

Gradmerker m v som nyttes på utleverte uniformer, skal ikke kjøpes av den enkelte.

63.

Rapportering
Avdelingssjef er ansvarlig for kontroll av at personellet har de fastsatte effekter og for innrapportering til vedkommendes lønnsenhet.

64.

Messeantrekk som pliktig utstyr for embetsmenn i Luftforsvaret
Offiserer som utnevnes til embetsmenn i Luftforsvaret skal utleveres, til odel og eie, komplett messeantrekk (jf punkt 64) med distinksjoner (gjelder fra 1 januar 2002).
I tillegg utleveres til odel og eie gallautstyr som anført i punkt 65.

65.

Komplett messeantrekk for embetsmenn omfatter:

- Bukse, messe, flyblå	(M)
- Hansker, hvite, glacé (par)	z
- Jakke, messe, kort, flyblå	(K) (M)
- Jakke, messe, lang, flyblå	(K) (M)
- Sko, sorte, lakk (par)	(M)
- Sko m/halvhøy hel, sorte, lakk	(K)
- Skjørt, messe, langt, flyblått	(K)
- Sløyfe, smoking, hvit	z
- Sløyfe, smoking, sort	z
- Vest, hvit	(K) (M)
- Vest, flyblå	(K) (M)

66.

Gallautstyr omfatter:
- belte, galla
- kårde med balg
- bærestropp og trekk for emballering
- portepé.

67.

Følgende personell mottar klesgodtgjøring for særskilte representasjonsplikter:
- Sjef H M Kongens adjutantstab
- Overadjutant hos H M Kongen
- Overadjutant hos H K H Kronprinsen
- Adjutant hos H M Kongen
- Adjutant hos H K H Kronprinsen
- H K H Kronprinsens sekretær
- Adjutant for Forsvarsministeren
- Adjutant for Forsvarssjefen
- Forbindelsesoffiser i Forsvarets overkommando
- Kommandant ved Akershus festning
- Plassmajor ved Akershus festning.

68.

Annet personell kan ved tjenestlig behov få utlånt gallutstyr ved henvendelse til Luftforsvarets forsyningskommando, Kjeller.

69.

Uniformsplikten i Luftforsvaret
(fra 1 januar 2002)

70.

Riktig antrekk ved ulike anledninger
(punktene 70, 71 og 72)

73.

Tilsvarende sivile antrekk

74.

Definisjoner
Aiguilett (fransk). Betyr egentlig liten nål eller kjennetegn. Skuldersnor med metallspisser som nyttes av kongens adjutanter og generalstabsoffiserer.

Avdelingsmerke. Symbol som er unikt for en spesiell avdeling eller enhet. Merket har til hensikt å styrke avdelingstilhørigheten, virke samlende for de som inngår i krigsorganisasjonen. Avdelingsmerker skal alltid plasseres på venstre arm i h t H M Kongens bestemmelse (Jf del 6 for ytterligere detaljer om plassering etc.).

Brandenburger (tysk). Skulderfletning i forsølvet, forgylt eller sort utførelse. Nyttes til gallaantrekk.

Distinksjon. Kjennetegn som angir en befalingsmanns grad eller gradsnivå.

Epåletter (fransk). Skulderplate, med eller uten frynser, som nyttes til militær uniform, særlig gallauniform. Nyttes kun av Hans Majestet Kongens Garde.

Gradmerker. Artikler som nyttes for å vise en distinksjon (tresser, stjerner, vinkler osv).

Operasjonsmerke. Merke som tilkjennegir en sammenslutning av avdelinger som deltar i samme operasjon eller internasjonale sammenslutning. Nyttes når det er formålstjenelig å synliggjøre operasjonens tilstedeværelse. Bæres av deltagende personell kun i den tid de tjenestegjør i den aktuelle operasjon/internasjonale sammenslutning eller så lenge oppdraget varer (Jf Del 6 for ytterligere detaljer om plassering etc.).

Passepoil (fransk). En smal rand av farget tøy eller skinn som er innsydd langs en søm eller som en smal utvendig kant på uniformer.

Skuldersløyfe. Liten tøy eller plaststripe, ca 10 mm bred, som normalt festes rundt venstre skulderklaff på felt- og arbeidsantrekk. Nyttes for å vise tilhørighet til en bestemt avdeling eller skoleklasse.

Tjenestegjøringsmerke. Merke som viser en persons avdeling i fredsorganisasjonen. Merket er alltid utført i emaljert metall. Kan bæres samtidig med avdelingsmerke (Jf Del 6 for ytterligere detaljer om plassering etc.).

Til toppen av siden